Papirformat

Veiledning for studentkunst

Self-Portrait

Navn Klasse Dato

Samuel Palmer, Self-Portrait (1825), Ashmoleanmuseet. Fri for opphavsrett.

Fakta om verket

Kunstner
Samuel Palmer originaluniqueart.com/no/artists/samuel-palmer_no/
Kunstnerens levetid
1805 – 1881
Malt
1825
Medium
Chalk
Opprinnelig størrelse
291 x 229 cm
Bevegelse
Romanticism Art that puts feeling, wildness and the power of nature above calm order and rules.
Periode
19th Century
Arrangert på
Ashmoleanmuseet originaluniqueart.com/no/museums/ashmolean-museum-oxford_no/
Artistic style
Mysticism
Influences
William Blake
Notable elements or techniques
Chiaroscuro, expressive face
Subject or theme
Self-reflection

I sammenheng med

Self-Portrait — Samuel Palmer

Dimensjoner

Originalen måler 291 × 229 cm (høyde × bredde), vist her ved siden av en voksen person med gjennomsnittlig høyde. Verket er for stort til å vises i riktig skala på denne siden.

Når ble dette malt?

  1. 1800
  2. 1810
  3. 1820
  4. 1830
  5. 1840
  6. 1850
  7. 1860
  8. 1870
  9. 1880

Skyggelagt: livsløpet til Samuel Palmer (1805–1881) ▲ dette verket, 1825

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: originaluniqueart.com/no/art/similar/samuel-palmer-self-portrait-8Y3EKQ-en/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Quinacridone Magenta #78554c

    Lagret palett

    • #78554C
    • #261C26
    • #A49186
    • #453138
    Navn på hovedfarge
    Quinacridone Magenta
    Metning
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Gentle Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Deep_shadow Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Muted Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Om dette kunstverket

    Self-Portrait — Samuel Palmer

    A Window Into Romantic Mysticism

    The Self-Portrait by Samuel Palmer, completed in 1825, transcends mere representation; it embodies the very essence of Romantic idealism and offers a profound glimpse into the artist's inner landscape. This work is not simply a depiction of Palmer himself but rather a carefully constructed symbol reflecting his artistic vision and spiritual convictions. It stands as a cornerstone of Palmer's oeuvre and exemplifies the burgeoning fascination with the sublime—that elusive, haunting blend of beauty and terror which characterized the era. In this intimate encounter with the artist's gaze, we find a soul navigating the delicate boundary between the physical world and a visionary realm.

    The execution of this piece is defined by Palmer’s masterful use of chalk on buff paper, a technique that lends an ethereal, almost ghostly quality to the image. By eschewing vibrant hues in favor of a muted palette primarily composed of shades of grey and white, Palmer creates a striking contrast against the darker background. This deliberate choice emphasizes the contours of his face and torso with remarkable precision, allowing the light to emerge from the shadows as if from a dream. The subtle sheen of skin and the delicate folds of his shirt collar demonstrate an unwavering commitment to realism, yet this detail is always tempered by an expressive artistry that prioritizes mood and atmosphere over mere photographic accuracy.

    The Soul Behind the Gaze

    To look upon this portrait is to engage with a moment of intense introspection. The central figure, a young man with short hair, looks directly at the viewer with a neutral yet piercing expression. His eyes are particularly striking, possessing a lifelike gaze that suggests a profound presence, even as they seem to hold a sense of hollowed mystery. This tension between the tangible and the spiritual is where the true power of the work resides. The dark, indistinct background serves to isolate the subject, drawing all attention to the luminous features of his face and the textured ruffles of his collar, effectively stripping away the distractions of the external world to focus entirely on the internal state.

    For collectors and lovers of fine art, this self-portrait offers more than just a historical artifact; it provides an emotional anchor for any space. The piece captures the dawn of symbolism and the transformative influence of visionary thinkers like William Blake, making it a significant piece of British Romantic history. Whether viewed as a study in light and shadow or as a psychological exploration of identity, the Self-Portrait remains a captivating masterpiece that invites continuous contemplation, making it an inspiring choice for those seeking to surround themselves with art that speaks to the depths of the human experience.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Samuel Palmer

    Født i London, Storbritannia

    Tidlig Liv og Visjonens Frø

    Samuel Palmer, født i London i 1805, steg frem fra en verden gjennomsyret av både intellektuell nysgjerrighet og åndelig søken. Faren hans, en bokhandler og baptistprest, innprentet i ham en kjærlighet til litteraturen og en kontemplativ natur, mens hans tidlige kunstneriske tendenser manifesterte seg bemerkelsesverdig tidlig – allerede ved tolv år malte han flittig kirker, noe som demonstrerte et medfødt talent for observasjon og detaljer. Denne fremadstormende evnen fikk raskt anerkjennelse; allerede i en alder av fjorten år stilte Palmer ut verk inspirert av J.M.W. Turner ved Royal Academy, et tegn på en lovende start på hans kunstneriske reise. Til tross for begrenset formell opplæring – et kort opphold ved Merchant Taylors' School ga lite i form av strukturert kunstutdanning – ble veien hans uopprettelig endret av et vendepunkt i møtet med William Blake i 1824, tilrettelagt gjennom landskapsmaleren John Linnell. Dette møtet viste seg å være transformativt, da Blakes visjonære stil og dype åndelige dybde resonnerte dypt i Palmer, og ble en hjørnestein i hans kunstneriske identitet.

    Shoreham-perioden: Et Rike av Mystisk Pastoral

    Årene tilbrakt nær Shoreham i Kent (1826–1835) representerer den mest intenst kreative og karakteristiske fasen i Samuel Palmers karriere. Han kjøpte en ydmyk hytte, kjærlig kalt «Rat Abbey», og det var her, midt blant de bølgende åsene og de eldgamle skogene, at han smidde sin unike kunstnerstemme. Denne perioden handlet ikke bare om å avbilde landskap; det handlet om å transformere dem til riker av mystisk skjønnhet og åndelig resonans. Palmers Shoreham-malerier kjennetegnes ved deres stemningsfulle bruk av sepia-toner, noe som skaper en følelse av tidløshet og melankoli, ofte badet i månelysets eteriske glød. Dette var ikke bare fremstillinger av naturen, men idealiserte visjoner, gjennomsyret av personlig symbolikk og en dyp forbindelse til landet. Han var ikke alene i denne jakten; Palmer ble assosiert med en gruppe likeivrige kunstnere kjent som «the Ancients», inkludert George Richmond og Edward Calvert, alle tiltrukket av Blakes mystiske tendenser og søkende etter å gjenopplive et åndelig dimensjon i kunsten sin. Dette kollektivet fremmet et miljø med delte ideer og gjensidig inspirasjon, noe som sementerte Palmers engasjement for visjonær pastoral maleri.

    Skiftende Tidevann: London, Italia og Jakten på Stabilitet

    I 1835 returnerte Palmer til London, noe som markerte et vendepunkt i hans kunstneriske bane. Den intenst mystiske stilen i Shoreham-maleriene begynte å vike for mer konvensjonelle landskap og akvareller, et skifte delvis diktert av økonomisk nødvendighet og det pragmatiske rådet fra svogeren, John Linnell, som oppfordret ham til å imøtekomme de herskende offentlige smakene. Selv om han fortsatte å male overflodsmengder, stolte Palmer i økende grad på akvarellen som en inntektskilde, et populært medium i England på den tiden, men ett som kanskje ikke fullt ut tilfredsstilte hans kunstneriske ambisjoner. En bryllupsreise til Italia med kona, Hannah Linnell, i 1837–1839 utvidet paletten hans og introduserte lysere farger i arbeidet hans, selv om disse noen ganger resulterte i nyanser som ble ansett som for livlige av samtidige. For å supplere inntekten jobbet Palmer som privat tegneinstruktør, en krevende syssel som begrenset tiden han kunne dedikere til sine egne kunstneriske bestrebelser. Økonomiske vanskeligheter plaget ham gjennom hele denne perioden, forverret av brødrenes uheldige handlinger, som pantsatte mange av hans tidlige malerier – noe som tvang Palmer til å løse dem til betydelig kostnad.

    Senere År og Varig Arv

    Et flytt til Furze Hill House i Redhill, Surrey, i 1862 brakte en grad av økonomisk stabilitet til Palmers liv, slik at han kunne vende tilbake til den visjonære stilen fra hans tidligere Shoreham-malerier, om enn med en mer moden og raffinert teknikk. Hans senere verk inkluderer utsøkte illustrasjoner for Miltons dikt L'Allegro og Il Penseroso, noe som demonstrerer hans vedvarende mestring av linje og komposisjon, i tillegg til en serie stemningsfulle tresnitt som illustrerer Vergil. The Lonely Tower, fullført i 1879, anses bredt for å være et av hans fineste senere gjennembrudd, og viser hans eksepsjonelle ferdighet innen tresnitt og fangst av en stemning av rørende ensomhet. Dødsfallet til sønnen, Thomas More Palmer, i 1861 kastet en lang skygge over disse siste årene, og la et lag av melankoli over arbeidet hans. Samuel Palmer døde i 1881, og etterlot seg et verk som, selv om det først ble oversett, siden har blitt anerkjent som dypt betydningsfull innenfor konteksten av britisk romantikk. Han står som en nøkkelfigur innen visjonær kunst, og demonstrerer William Blakes varige innflytelse fra hans kunstneriske og filosofiske ideer, og bidro til å fremme en gjenoppblomstring av interesse for åndelige temaer i det 19. århundre. Hans unike evne til å blande omhyggelig observasjon med fantasifull visjon fortsetter å fengsle publikum i dag, noe som sementerer hans plass som en varig viktig kunstner.

    Museum

    Ashmoleanmuseet

    Utstilt på Oxford, Storbritannia

    En Arv Inngravert i Stein: Avsløringen av Ashmoleans Vedvarende Historie

    Gjemt i det historiske hjertet av Oxford, står Ashmolean Museum som mer enn bare et depot for kunst og artefakter; det er et levende vitnesbyrd om menneskelig nysgjerrighet, en livlig krønikk som spenner over årtusener. Grunnlagt i 1683 av Elias Ashmole – en velstående eksentriker og antikvar – har museets opprinnelse røtter i en enkelt lidenskap: jakten på skjønnhet, kunnskap og de håndgripelige sporene etter forsvunne sivilisasjoner. Fra sine ydmyke begynnelse som et privat kabinet av kuriositeter til sin nåværende rolle som Storbritannias første offentlige museum, legemliggjør Ashmolean et urokkelig engasjement for å dele verdens underverker med alle som søker dem. Selve bygningen, en harmonisk blanding av neoklassisk prakt og subtile gotiske detaljer, hvisker historier om lærdommens streben og skiftende smaker – en håndgripelig representasjon av Oxfords vedvarende læringstradisjon.

    En Grunnleggers Visjon:

    Elias Ashmole, en mann fascinert av alkymi, naturhistorie og okkultisme, etterlot sin ekstraordinære samling til University of Oxford. Dette første samlingen dannet grunnlaget for museet, og representerte et mangfold av gjenstander – fra gamle egyptiske mumier og intrikate våpen til sjeldne manuskripter og eksotiske eksemplarer.

    Arkitektonisk Harmoni:

    Den opprinnelige bygningen, designet av Charles Cockerell, integreres sømløst med det tilstøtende Taylor Institution, noe som skaper en visuell dialog mellom akademisk hensikt og estetisk ynde. De subtile gotiske gjenopplivningsdetaljene over St Giles’ Street tilfører et lag av romantikk, og antyder museets forbindelse til Oxfords rike kunstneriske arv.

    Et Omskrevet Rom:

    Etter ferdigstillelsen i 2009 forbedret museets store ombygging dramatisk tilgjengeligheten og besøksopplevelsen. De nye galleriene dedikert til Egypt og Nubia tilbyr friske perspektiver på disse gamle sivilisasjonene, mens en revitalisering av de 19. århundrets kunstgallerier i 2016 prioriterer historiefortelling og engasjerende besøkende gjennom innovative tolkningsmetoder.

    Skatter Gjennom Tiden: Et Kaleidoskop av Menneskelig Kreativitet

    Å tre inn i Ashmolean er som å begi seg ut på en reise gjennom tid, der man krysser kontinenter og epoker med hver nøye kuraterte utstilling. Museets samling er bemerkelsesverdig mangfoldig, og gir glimt inn i de kunstneriske prestasjonene og kulturelle overbevisningene til både fortidige og nåværende sivilisasjoner. I kjernen ligger et ekstraordinært utvalg av skatter – objekter som vitner om menneskelig oppfinnsomhet, tro og estetisk følsomhet. De egyptiske galleriene er uten tvil et høydepunkt, da de huser en betagende samling mumier, sarkofager og gravfunn som gir uovertrufne innsikter i det gamle Egypts ritualer og overbevisninger knyttet til død og livet etter døden. Pre-rafaelittmaleriene, en hjørnestein i museets samling, fanger den romantiske ånden og den idealiserte skjønnheten som er så karakteristisk for viktoriansk estetikk – livlige farger, minutiøs detaljrikdom og stemningsfulle narrativer transporterer betrakteren til en verden av myter, legender og poetisk lengsel.

    Egyptiske Underverker:

    Ashmolean kan skryte av en av de mest omfattende samlingene av egyptiske antikviteter utenfor Kairo, inkludert bemerkelsesverdig godt bevarte mumier, intrikate smykker, monumentale skulpturer og hverdagslige gjenstander som belyser det daglige livet til oldtidens egyptere.

    Pre-rafaelitt Mesterverk:

    Vær vitne til den fengslende skjønnheten og symbolske rikdommen i pre-rafaelittmaleri av kunstnere som Dante Gabriel Rossetti, John Everett Millais og William Holman Hunt – verk kjent for sine frodige farger, detaljerte fremstillinger av naturen og utforskningen av mytologi og litteratur.

    Klassisk Skulptur:

    Beundre en storslått samling skulpturer inspirert av de klassiske idealene fra Hellas og Roma, som representerer figurer fra mytologi, historie og dagliglivet.

    Utover Mesterverkene: Et Levende Museum i Aksjon

    Ashmolean er ikke bare en statisk utstilling av historiske artefakter; det er en dynamisk institusjon dedikert til å engasjere sitt publikum og fremme en dypere verdsettelse av kunst og kultur. Gratis adgang sikrer at disse skattene er tilgjengelige for alle, mens gjennomtenkte utstillinger tenner nysgjerrigheten og oppmuntrer til intellektuell dialog. Museet fortsetter å utvikle seg, ved å omfavne ny teknologi og samarbeidspartnerskap for å sikre at dets arv resonnerer med fremtidige generasjoner. Nylige initiativer inkluderer University Engagement Programme, designet for å integrere museets samlinger i Oxford Universitets undervisnings- og forskningsprogrammer, noe som ytterligere sementerer dets rolle som et vitalt sentrum for læring og lærdom.

    Samtidige Utstillinger:

    Ashmolean arrangerer jevnlig midlertidige utstillinger som viser både etablerte og fremvoksende kunstnere, og tilbyr friske perspektiver på kunsthistorie og samtidskunstneriske praksiser.

    Utdanningsprogrammer:

    Et bredt spekter av utdanningsprogrammer – fra familieverksteder til akademiske foredrag – imøtekommer ulike publikumsgrupper og fremmer engasjement med museets samlinger.

    Digital Innovasjon:

    Ashmolean omfavner digitale teknologier, og tilbyr virtuelle turer, interaktive utstillinger og nettressurser som utvider rekkevidden utover museets fysiske vegger.

    Et Unikt Arkitektonisk Juvel og Historisk Betydning

    Ashmoleans arkitektoniske betydning strekker seg langt utover dets rolle som museum. Selve bygningen er et bemerkelsesverdig eksempel på neoklassisk design, sømløst integrert med Taylor Institution for å skape en harmonisk helhet. Opprinnelig konstruert mellom 1841 og 1845 av Charles Cockerell, gjenspeiler den opplysningstidens verdier – ved å prioritere lys, rom og tilgjengelighet. De subtile gotiske gjenopplivningsdetaljene over St Giles’ Street tilfører et lag av romantikk, og antyder Oxfords rike kunstneriske arv. Videre ligger museet på et sted dynket i historie, da det ble grunnlagt på eiendommen til Elias Ashmole sin tidligere bolig, noe som bidrar til dets unike karakter og historiske resonans. Det tilstøtende Museum of the History of Science, lokalisert i Old Ashmolean Building, understreker videre Oxfords langvarige engasjement for vitenskapelig etterforskning og intellektuell utforskning.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Self-Portrait

    originaluniqueart.com/no/art/download/samuel-palmer-self-portrait-8Y3EKQ-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Palmer, Samuel. Self-Portrait. 1825, Ashmoleanmuseet. https://originaluniqueart.com/no/art/samuel-palmer-self-portrait-8Y3EKQ-en/
    APA
    Palmer, Samuel (1825). Self-Portrait [Painting]. Ashmoleanmuseet. https://originaluniqueart.com/no/art/samuel-palmer-self-portrait-8Y3EKQ-en/
    Chicago
    Samuel Palmer. Self-Portrait. 1825. Ashmoleanmuseet. https://originaluniqueart.com/no/art/samuel-palmer-self-portrait-8Y3EKQ-en/
    Harvard
    Palmer, Samuel (1825) Self-Portrait. Ashmoleanmuseet. Available at: https://originaluniqueart.com/no/art/samuel-palmer-self-portrait-8Y3EKQ-en/

    Se nærmere etter

    Self-Portrait — Samuel Palmer

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: portraiture, landscape, mysticism. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på The Timber Wain (1834), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Romanticism: Art that puts feeling, wildness and the power of nature above calm order and rules. Hvor kan du se dette i dette verket?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Kunstquiz

    Self-Portrait — Samuel Palmer

    Hvor godt kjenner du dette kunstverket?

    Marker ett svar for hvert av de 5 spørsmålene nedenfor. Hvert spørsmål har nøyaktig ett riktig svar.

    1. 1. What artistic movement is Samuel Palmer’s Self-Portrait primarily associated with?

      • A Impressionism
      • B Romanticism
      • C Cubism
    2. 2. Where is Samuel Palmer's Self-Portrait currently housed?

      • A Louvre Museum
      • B British Museum
      • C Ashmolean Museum
    3. 3. What technique did Palmer employ in creating this artwork?

      • A Oil Painting
      • B Watercolor
      • C Chalks
    4. 4. The dark background of the Self-Portrait serves to:

      • A Highlight the subject's clothing
      • B Create a sense of depth and volume
      • C Showcase Turner’s influence
    5. 5. Palmer's style is characterized by what overarching aesthetic?

      • A Realism
      • B Naturalism
      • C Mysticism

    Min poengsum: ____ av 5

    Fasit — til læreren

    Dette starter en ny side i utskriften, slik at den enkelt kan utelates fra kopiene.

    1A · 2C · 3C · 4B · 5C

    Spørsmål og svar

    Hvor gammel var Samuel Palmer da hen laget "Self-Portrait"?

    Da "Self-Portrait" ble skapt i 1825, var Samuel Palmer – født i 1805 – 20 år gammel.

    Hvor lys er "Self-Portrait" totalt sett?

    Alt i alt er "Self-Portrait" registrert som deep_shadow. Oppfattet lysstyrke beskriver hvor lyst eller mørkt verket fremstår.

    Fra hvilket land kommer Romanticism-verket "Self-Portrait"?

    Det Romanticism-pregede verket "Self-Portrait" ble skapt av en kunstner født i Storbritannia.

    I hvilket år ble "Self-Portrait" av Samuel Palmer skapt?

    "Self-Portrait" av Samuel Palmer ble skapt i 1825.

    Hvem har skapt "Self-Portrait"?

    "Self-Portrait" tilskrives Samuel Palmer.

    Oppbevares "Self-Portrait" av Samuel Palmer i kunstnerens hjemland?

    Ja – kunstverket oppbevares i kunstnerens hjemland. Samuel Palmer ble født i Storbritannia, og originalen av "Self-Portrait" oppbevares i et museum i Storbritannia.

    Kan bildet av "Self-Portrait" av Samuel Palmer gjenskapes fritt?

    Opphavsrettslig status for "Self-Portrait" av Samuel Palmer: verket er i det frie domene – opphavsretten har utløpt. Dette avgjør om reproduksjoner av bildet kan lages fritt.