Papirformat

Veiledning for studentkunst

Self-Portrait

Navn Klasse Dato

Ivan Albright, Self-Portrait (1982). Gjengitt i illustrasjonsøyemed; alle rettigheter forbeholdt rettighetshaver. Se dette lerretet under bevegelig lys: tegningen, den sanne fargen under fernissen, det rene pigmentet

Fakta om verket

Kunstner
Ivan Albright originaluniqueart.com/no/artists/ivan-albright_no/
Kunstnerens levetid
1897 – 1983
Malt
1982

I sammenheng med

Self-Portrait — Ivan Albright

Når ble dette malt?

  1. 1890
  2. 1900
  3. 1910
  4. 1920
  5. 1930
  6. 1940
  7. 1950
  8. 1960
  9. 1970
  10. 1980

Rad over: årene. Rad under: kunstnerens alder ved starten og slutten av hvert tidsrom — 0 ved fødsel, 86 ved død.

Malt da kunstneren var 85. Kunstneren ble 86 år gammel. 17 av de 18 daterte verkene av denne kunstneren i vår katalog ble laget tidligere.

Skyggelagt: livsløpet til Ivan Albright (1897–1983) ▲ dette verket, 1982 hvert daterte maleri, tiår for tiår

Tidlige verk: frem til 1934 Hovedvirksomhetsår: 1934–1969 Senere verk: fra 1969

Disse tre periodene deler verkene i denne katalogen inn i et første kvartal, en midtre halvdel og et siste kvartal. De utgjør ikke kunstnerens komplette produksjon: en tynn periode kan være et hull i dokumentasjonen snarere enn en rolig periode. De samme årene med kunstnerens liv lagt langs dem

Lignende verk

Velg ett av verkene ovenfor: nevn to ting det har til felles med dette, og én ting som er annerledes.

Flere verk som kan stå ved siden av dette: originaluniqueart.com/no/art/similar/ivan-albright-self-portrait-8XY9KK-en/

Fargepalett

Målt ut fra bilde

    Hovedfarge

    Espresso #554a46

    Lagret palett

    • #554A46
    • #211E27
    • #C6BBAC
    • #8D7D6E

    Disse fargene i kunstnerens komplette palett Finn andre malerier etter farge

    Navn på hovedfarge
    Espresso
    Metning
    Monochromatic Hvor mettede og varierte fargene er, fra en enkelt dempet nyanse til mange klare toner.
    Kontrast
    Statement Hvor mye fargene varierer i lyshet og metning over hele bildet.
    Harmoni
    Discordant Palette Hvor godt fargene fungerer sammen, fra kontrastfylt til fullstendig harmonisk.
    Lysstyrke
    Deep_shadow Hvor lyst eller mørkt bildet fremstår totalt sett, fra dype skygger til lyse høylys.
    Metning
    Muted Hvor rene og sterke fargene er, fra nesten grått til helt livlige.

    Hvor i verden blir dette maleriet sett?

    • under 1%
    • 1–3%
    • 3–8%
    • 8–20%
    • 20% og mer
    Dette maleriet alene har for få registrerte besøkende til å kartlegge, så platen viser alle verk av Ivan Albright i løpet av de siste tolv månedene — 4 land totalt. Hvor disse tallene kommer fra

    De ti ledende landene

    1. 1 China 66.7%
    2. 2 United States of America 16.7%
    3. 3 Storbritannia 8.3%
    4. 4 South Korea 8.3%

    Finn de tre mørkeste landene på kartet. Ligger museet som oppbevarer dette maleriet i noen av dem? Skriv ned én grunn til at folk langt unna kan ønske å se det.

    De 12 mest viste verkene av Ivan Albright

    1. 1 That Which I Should Have Done I Did Not Do (The Door), 1941 21.4%
    2. 2 The Picture of Dorian Gray, 1944 7.1%
    3. 3 This Ichnolite of Mine,, 1940 7.1%
    4. 4 Pray for These Little Ones (Perforce They Live Together), 1974 7.1%
    5. 5 Poor Room, 1963 7.1%
    6. 6 Memories of the Past, 1927 7.1%
    7. 7 Self-Portrait, 1981 7.1%
    8. 8 The Lineman, 1927 7.1%
    9. 9 Self-Portrait, 1982 dette maleriet 7.1%
    10. 10 SelfPortraitFace 7.1%
    11. 11 noname-13 7.1%
    12. 12 SelfPortraitDrinking 7.1%

    Sammen utgjør disse verkene 99.5% av all oppmerksomheten som denne kunstnerens malerier har mottatt i løpet av de siste tolv månedene. Katalogen inneholder 28 verk av denne kunstneren, hvorav 12 ble sett på minst én gang. Dette maleriet rangerer som nummer 9 av dem, med 7.1% av denne oppmerksomheten. Det samme gjelder, måned for måned

    Søylene måler oppmerksomhet, ikke kvalitet. Velg verket øverst og dette: nevn én ting som kan gjøre et maleri berømt utover hvor godt det er malt.

    Kunstner og museum

    Kunstner

    Ivan Albright

    Født i North Harvey, USA

    Ivan Albright: En mester av forfall og magisk realisme

    Ivan Le Lorraine Albright (født 20. februar 1897, død 18. november 1983) representerer en unik stemme i amerikansk kunsthistorie – en trollmann innen realismen som ikke bare fanget det synlige, men også tidens ubønnhørlige gang og den urovekkende skjønnheten ved forvitring. Albright ble født nær Chicago av Adam Emory Albright, en landskapsmaler med aner tilbake til våpensmeder, og hans kunstneriske reise begynte parallelt med hans identiske tvillingbror, Malvin, ved Art Institute of Chicago. De valgte imidlertid ulike veier – Ivan fordypet seg i maleri, mens Malvin satset på skulptur – et valg som skulle forme deres liv og karrierer dyptgripende.

    Albrights tidlige år var preget av en dyp fascinasjon for europeiske mestere som El Greco og Rembrandt, kunstnere som kjempet med lignende temaer som åndelighet og dødelighet. Han skapte imidlertid raskt sin egen særegne stil, karakterisert ved et uovertruffen engasjement for minutiøse detaljer og en mesterlig manipulering av farge – en teknikk som skulle bli synonymt med hans verk. Farens innflytelse ga ham respekt for håndverk og presisjon, verdier som direkte overførte seg til Albrights omstendelige kunstneriske prosess. Han studerte ved Northwestern University, men avbrøt etter å ha erkjent begrensningene ved akademisk utdanning, og valgte i stedet studier ved University of Illinois Urbana-Champaign hvor han kort utforsket arkitektur før han forlot kommersielle ambisjoner til fordel for kunstens ro.

    En avgjørende hendelse inntraff under første verdenskrig da Albright tjenestegjorde som medisinsk illustratør i Nantes, Frankrike, og produserte urovekkende bilder som kan ha varslet hans senere besettelse av morbiditet og forfall. Denne erfaringen ga ham en skarp bevissthet om menneskelig sårbarhet og drev hans kunstneriske utforskning av døden – et tema som skulle gjenta seg gjennom hele hans livsverk. Etter et opphold i Philadelphia returnerte Albright til Illinois hvor han begynte å få anerkjennelse for sin kunst, med sin debututstilling i 1930.

    Gjennombruddet og den revolusjonerende teknikken

    Albrights kunstneriske gjennombrudd kom på 1930-tallet da han perfeksjonerte en revolusjonerende teknikk – en som krevde år med møysommelig utførte forberedende tegninger og involverte bruk av hundrevis av små pensler med omhyggelig omsorg. Denne metoden handlet ikke bare om å replikere visuelle utseender; den tillot ham å formidle dyp psykologisk dybde ved subtilt å skifte perspektiver og fremheve forholdet mellom objektene. Kritikere beskriver ofte stilen hans som «Magisk Realisme», og anerkjenner dens blanding av hyperrealistisk fremstilling med drømmeaktige forvrengninger – et stilvalg som gjenspeiler Albrights tro på kunstens evne til å belyse skjulte sannheter under overflaten av hverdagen.

    Hans produksjon inkluderer ikoniske malerier som ‘The Farmer’s Kitchen’, et hjemsøkende portrett av livet på landsbygda gjengitt i utsøkt detalj og fylt med symbolsk resonans; ‘Self-Portrait’, en dypt introspektiv studie som fanger aldringsprosessen med kompromissløs ærlighet; og 'SelfPortraitFace', som utforsker temaer identitet og persepsjon. Disse verkene eksemplifiserer Albrights urokkelige engasjement for å utforske kompleksiteten i menneskelig eksistens – hans lerret fungerer som meditasjoner over tid, tap og den uunngåelige skjønnheten som finnes innenfor forfallet.

    Inflytelser og utvikling av stilen

    Albrights kunstneriske utvikling var en gradvis prosess, formet av både personlige erfaringer og intellektuell nysgjerrighet. Hans tidlige studier ved Art Institute of Chicago ga ham et solid fundament i klassisk maleri, men det var hans eksponering for europeiske mestere som virkelig satte fart på hans kunstneriske visjon. El Greco's dramatiske bruk av lys og skygge, samt hans evne til å formidle åndelig intensitet, etterlot et dypt inntrykk på Albright. Tilsvarende ble han inspirert av Rembrandts mesterlige behandling av tekstur og hans psykologiske innsikt i portrettmaleri.

    Hans tjeneste som medisinsk illustratør under første verdenskrig var en transformativ opplevelse, som tvang ham til å konfrontere dødens brutalitet og menneskelig sårbarhet på nært hold. Disse erfaringene fant gjenklang i hans senere kunstverk, hvor temaer som forfall, sykdom og død ofte er fremtredende. Albrights interesse for psykologi og psykoanalyse, spesielt verkene til Sigmund Freud, bidro også til å forme hans kunstneriske visjon. Han forsøkte å avdekke de skjulte motivasjonene og underbevisste kreftene som driver menneskelig atferd gjennom sine portretter og stilleben.

    Major Achievements and Historical Significance

    Ivan Albright oppnådde betydelig anerkjennelse i løpet av sin levetid, med utstillinger på ledende museer og gallerier over hele USA. Han mottok flere priser og utmerkelser for sitt arbeid, inkludert en Guggenheim Fellowship i 1940. Hans maleri ‘The Farmer’s Kitchen’ ble kjøpt inn av Art Institute of Chicago i 1936 og har siden blitt et ikonisk bilde av amerikansk realisme.

    Albrights historiske betydning ligger i hans unike evne til å kombinere hyperrealistisk teknikk med dyp psykologisk innsikt. Han var en pioner innen Magisk Realisme, en bevegelse som utfordret konvensjonelle kunstneriske normer og utforsket de skjulte aspektene ved menneskelig eksistens. Hans verk har inspirert generasjoner av kunstnere og fortsetter å fascinere publikum i dag. Albrights malerier er ikke bare visuelt slående, men også intellektuelt stimulerende, og inviterer seeren til å reflektere over tidens gang, dødens uunngåelighet og skjønnheten som finnes selv i forfallet. Han etterlot seg et dyptgripende kunstnerisk arv som fortsetter å inspirere og utfordre oss i dag.

    Et varig testamente

    Ivan Albrights legat består ikke bare av hans tekniske briljans, men også av hans dype kunstneriske visjon – en visjon som fortsetter å inspirere kunstnere og fengsle publikum den dag i dag. Hans malerier er mer enn bare representasjoner av virkeligheten; de er meditasjoner over menneskelig eksistens, utforskninger av tid, tap og den uunngåelige skjønnheten som finnes innenfor forfallet. Han var en mester i å fange det flyktige øyeblikket, å avsløre skjulte sannheter under overflaten av hverdagen. Albrights arbeid minner oss om at selv i møte med døden og forfall kan vi finne skjønnhet, mening og forbindelse. Hans lerret er et varig testamente til kraften i kunstens evne til å belyse de dypeste aspektene ved den menneskelige tilstanden.

    Her kan du lese mer

    Finn denne på nett

    QR-kode som lenker til nedlastingssiden for Self-Portrait

    originaluniqueart.com/no/art/download/ivan-albright-self-portrait-8XY9KK-en/

    Kildehenvisning for dette kunstverket

    MLA
    Albright, Ivan. Self-Portrait. 1982, https://originaluniqueart.com/no/art/ivan-albright-self-portrait-8XY9KK-en/
    APA
    Albright, Ivan (1982). Self-Portrait [Painting]. https://originaluniqueart.com/no/art/ivan-albright-self-portrait-8XY9KK-en/
    Chicago
    Ivan Albright. Self-Portrait. 1982. https://originaluniqueart.com/no/art/ivan-albright-self-portrait-8XY9KK-en/
    Harvard
    Albright, Ivan (1982) Self-Portrait. Available at: https://originaluniqueart.com/no/art/ivan-albright-self-portrait-8XY9KK-en/

    Se nærmere etter

    Self-Portrait — Ivan Albright

    Se nærmere på detaljene

    Svar med egne ord. Det finnes ingen feil svar her – bare svar du kan forklare.

    1. Hva fanger blikket ditt først, og hvorfor?
    2. Hvilke farger eller former skaper stemningen – og hva er den stemningen?
    3. Vår katalog klassifiserer dette verket under: portraits. Er du enig? Hva ville du lagt til, eller fjernet?
    4. Se tilbake på That Which I Should Have Done I Did Not Do (The Door) (1941), tidligere i denne guiden. Nevn to ting det har til felles med dette verket, og én ting som er annerledes.
    5. Ivan Albright var omtrent 85 da dette ble laget. Hva i verket bærer preg av å være skapt av en kunstner i den fasen?

    Ditt svar

    Skriv et kort avsnitt om dette kunstverket. Bruk informasjonen fra de tidligere delene av denne guiden og svarene dine ovenfor.

    Spørsmål og svar

    Er "Self-Portrait" av Ivan Albright et lyst eller mørkt kunstverk?

    Når det gjelder oppfattet lysstyrke, er "Self-Portrait" av Ivan Albright deep_shadow.

    Finnes det en lysbildefremvisning for "Self-Portrait" av Ivan Albright?

    Et lysbildefremvisning er tilgjengelig: siden Lysbildefremvisning for "Self-Portrait" av Ivan Albright.

    Viser "Self-Portrait" sterke lys-mørke-kontraster?

    Lys-mørke-kontrasten i "Self-Portrait" er registrert som Statement. Kontrast beskriver hvor sterkt lyse og mørke områder skiller seg fra hverandre.

    Hvilken orientering har "Self-Portrait" av Ivan Albright?

    Formatet til "Self-Portrait" er Portrait. Dette er nyttig når du planlegger hvor en reproduksjon skal plasseres.

    Hvor mettet er fargepaletten i "Self-Portrait"?

    Fargepaletten i "Self-Portrait" har Muted i metning.

    Hvordan harmonerer fargene i "Self-Portrait" med hverandre?

    Fargene i "Self-Portrait" av Ivan Albright viser en Discordant Palette harmoni. Harmoni beskriver hvordan fargene forholder seg til hverandre.

    Er "Self-Portrait" fri for opphavsrett?

    Når det gjelder opphavsrett, er "Self-Portrait" fortsatt beskyttet av opphavsrett.

    Hva er den dominerende fargen i "Self-Portrait" av Ivan Albright?

    Fargen som skiller seg mest ut i "Self-Portrait" er Espresso (#554a46). Den dominerende fargen er nyttig når man skal matche et kunstverk med et interiør.